Sporadisk-E på 144 MHz

Hvert år blir det gjennomført tusenvis av kontakter på 144 MHz via Sporadisk-E (Es), over distanser mellom 900 og over 4000 km. Signaler reflektert fra E-laget er som oftest meget kraftige og kan vare fra noen minutter opptil flere timer. Det kreves ikke spesielt utstyr, men flaks må man ha. Med 10 W og en liten antenne på taket kan du klare det, men det skader ikke med litt høyere effekt. Sesongen varer fra medio mai til medio august. Vil du prøve deg så er det bare å følge med. 

En utfordring med Sporadisk-E er at tidspunktet er ikke veldig forutsigbart, men vi vet at nesten alle åpninger skjer i tidsrommet fra kl. 06 til 20 UT. Åpninger på 2 m opptrer hyppigst på døgnet rundt kl 08-10 og kl 16-18 UTC. Vi vet at solen er med på å bygge opp ionisasjonslaget i omlag 100 km høyde over bakken. Maksimal brukbar frekvens (MUF) øker gradvis fra noen MHz oppover. En god indikasjon får vi ved å observere forhold på 6 m og 4 m båndene. Når signalene fra forholdsvis nærliggende stasjoner, dvs. 500-900 km unna, blir veldig kraftige på 6 m, er det sjanse for at MUFen når helt opp til 2 m. 

Hva er så den beste strategien for å få med seg forhold på 2 m? Frem til årene 2015-2017 kunne man bare parkere mottakeren på SSB anropsfrekvensen 144,300 MHz og vente til noe dukket opp eller ev. kalle litt. De senere år har imidlertid FT8 blitt meget populær, som har anropsfrekvens 144,174 MHz. Antallet stasjoner som lytter på denne frekvensen i FT8 mode er mye høyere enn de som observerer 144,300 MHz, så derfor er de antakelig best å monitorere i FT8. Da vil også PCen automatisk logge aktivitet når man er ev. ute av shacken en tur. Dersom man vil kalle selv er det viktig å sjekke i hvilken periode ev andre lokale stasjoner ligger som allerede er i gang. Man bør da kalle i samme periode som dem slik at lokal QRM holdes på lavest mulig nivå. Bruk av FT8 vil være effektiv når signalene ikke er så veldig sterke. Når Es forhold har blitt skikkelig gode er det imidlertid lurt å bruke SSB, for da klarer man å gjennomføre kontakter mye raskere enn i FT8. En annen aspekt er at aktiviteten ved bruk av SSB/CW fordeler seg over en større del av båndet, typisk 144,300 MHz +/- 30 kHz, og det bidrar til å øke sjansene for å unngå QRM og få napp. De fleste kontakter blir kjørt nå til dags i FT8, men SSB/CW bør absolutt ikke glemmes.

Retningen av en åpning på 2 m er som regel den samme som på 6 m eller 4 m. Et godt hjelpemiddel er også MUF-kartet til DX-Maps (https://www.dxmaps.com/spots/mapg.php?Lan=E), se eksempel i Bilde 1. Her er maksimal brukbar frekvens (MUF) plottet over et kart, med både tall og fargekoding. MUF representerer den høyeste frekvensen som kan reflekteres fra et område, gitt riktig vinkel i både asimut og elevasjon. MUF verdiene er basert på kontakter rapportert på DX-Cluster på ulike bånd, men også på automatiske målinger. Dersom et felt som er markert med rødt farge, dvs har MUF på minst 140 MHz, befinner seg i ca 500-1000 km avstand fra egen posisjon så vil det kanskje være mulig å gjennomføre kontakter gjennom refleksjon fra dette område. Man bør rette antennen sin mot et slikt felt og så kalle litt, om man ikke allerede mottar signaler via Sporadisk-E. Et rødt felt bør ligge omtrent i midten mellom to stasjoner som skal ha kontakt via Es. Prinsippet blir forståelig dersom man ser på fanen 144 MHz på DX-Maps. Da viser 144 MHz kontakter som har blitt rapportert med en rød strek, med kallesignaler i hver ende, se eksempel i Bilde 2.

20210907 Sporadisk E Bilde1

Bilde 1: Eksempel på MUF-kart fra DX-Maps

20210907 Sporadisk E Bilde2

Bilde 2: Eksempel på 144 MHz spot-kart fra DX-Maps

Det er bare følge med på DX-Cluster hhv spot-map er ingen god strategi. Mange ganger blir kontakter ikke rapportert eller åpningene er så kortvarige at de er over når meldinger kommer inn. 

Er du heldig og på rett frekvens til rett tid er det viktig å beholde is i magen. En bør begrense seg til å utveksle kun det viktigste under kontakten, dvs rapport og lokator, slik at man kan få til et maksimum av kontakter i løpet av åpningen. Det kan også være greit å fokusere på felt eller land som man ikke har kjørt fra før, og ikke kjøre de samme stasjonene om og om igjen, slik at andre LA også få anledning til å kjøre litt DX ...

20210907 Sporadisk E Bilde3

Bilde 3: Eksempel på et kart fra MMMonVHF som viser alle kontakter rapportert på en dag

Egne observasjoner, selv om man kun har mottatt DX-stasjoner via Sporadisk-E bør umiddelbar etterpå rapporteres på DX-Cluster eller i DX-Maps. Det hjelper andre å bli oppmerksomme på at det er forhold på gang. Etter man har gjennomført kontakter på 2 m så kan man litt senere rapportere om dette på websiden Make More Miles on VHF (https://www.mmmonvhf.de/es.php). Det er alltid interessant å lese om hva andre har kjørt, for å lære om tapte muligheter og mekanismer som er involvert i Sporadisk-E forhold. Nedenfor er et kart fra MMMonVHF som viser kontakter gjennomført den 20.6.2010. Det er to refleksjonsområder som utmerker seg, et over Polen og et annet over Frankrike.

Statistisk sett har man størst sjanse å få med seg Sporadisk-E på 2 m jo lengre sør man bor i landet. Likevel er det muligheter for Sporadisk-E også i Nord-Norge. Forhold observeres fra Sør-Norge ca 5-15 ganger i løpet av en sesong, men kun ca 2-3 ganger fra Trøndelag. Lykke til med Sporadisk-E, som kanskje er det mest spennende spredningsfenomenet som kan oppleves på VHF! 



Bli medlem
Medlemsfordeler
Nettbutikk
Logg inn
Grupper
Interesseområder
Om NRRL
Kontakt oss