Med stigende frekvens spres radiobølger i større grad som lys, dvs. rekkevidden blir begrenset til optisk horisont. Vanlige distanser for radiokommunikasjon er opptil noen hundre kilometer. Naturligvis finner vi her mye kommunikasjon av lokal karakter - men hele verden åpnes gjennom satellitter.
Frekvenser over 30 MHz blir vanligvis ikke reflektert i ionosfæren og vil da forsvinne ut i verdensrommet. Med stigende frekvens vil bølgelengden blir kortere og spredningen begrenses mer og mer til optisk horisont.
Begrepet VHF inkluderer båndene 6 m og 2 m, men hovedvekten i dette innlegget skal likevel ligge på 2 m. Det omtales spredning kun via naturlige og jordiske reflektorer, m.a.o. ikke EME/moonbounce og satellitter. Innholdet er ment som både innføring for nybegynnere og oppdatering for mer erfarne amatører.
Nybegynnere eller de som har vært borte fra radioen en stund kan noen ganger finne det utfordrende å komme i gang på høye frekvenser. Her er det noen tips hvordan få dette til.
Månedstestene: Disse er en utmerket anledning til å prøve ut båndet. Hva skal til for å bli med? Har du utstyr til SSB/CW, en yagi-antenne og bor du på Sør- eller Østlandet så er det bare å kjøre i vei. Bor du på andre steder i landet bør du nok ha godt utstyr, utmerket beliggenhet og/eller ta spesielle spredningsfenomener til hjelp.
Hvert år blir det gjennomført tusenvis av kontakter på 144 MHz via Sporadisk-E (Es), over distanser mellom 900 og 2200 km. Signaler reflektert fra E-laget er som oftest meget kraftige og kan vare fra noen minutter opptil flere timer. Det kreves ikke spesielt utstyr, men flaks må man ha. Med 10 W og en liten antenne på taket kan du klare det. Sesongen varer fra slutten av mai til medio august. Vil du prøve deg så er det bare å følge med.
Troposfærisk spredning, også kalt Tropo, er det mest vanlige spredningsfenomenet på VHF/UHF. Vanligvis følger utbredelsen ”line of sight” og litt til. Jo høyere frekvensen, jo mer begrenset vil spredningen vanligvis være til optisk rekkevidde.