Kort intro til høyere frekvenser

Frekvenser over 30 MHz blir vanligvis ikke reflektert i ionosfæren og vil da forsvinne ut i verdensrommet. Med stigende frekvens vil bølgelengden blir kortere og spredningen begrenses mer og mer til optisk horisont.

Til gjengjeld har radioamatørene her fått tilgang til langt større frekvensbånd enn på kortbølge. Dette tillater bruk av mer plasskrevende overføringsteknikker som gir meget god lydkvalitet. Andre fordeler er mindre kosmisk støy og snillere antennedimensjoner.

VHF står for Very High Frequency, og blir brukt som betegnelse for frekvenser mellom 30-300 MHz. Det nesthøyere område kalles for UHF (Ultra High Frequency) og dekker fra 300-3000 MHz. Ved siden av radio og TV kringkasting benyttes slike frekvenser kommersielt kun til lokal kommunikasjon, som f.eks. maritim radio og flyradio.

Radioamatørene liker imidlertid å eksperimentere og overskride grenser. De oppdaget fort at det finnes spredningsfenomener og teknikker som likevel tillater stor rekkevidde på VHF og UHF. Kontakter gjennomføres via refleksjon på spesielle atmosfæriske lag, samt nordlys, meteoritter og månen. Til og med egne satellitter ble tatt i bruk, slik at også interkontinentale samtaler er vanlig. Andre har satset på oppretting av nettverk til datakommunikasjon, som en slags internett på radio.

En øvre grense for hvilke frekvenser radioamatørene kan benyttes finnes ikke. De vil alltid følge utviklingen i kommersiell sektor og tilpasse ny teknologi til deres behov. Den første kontakten på laserlys skjedde for flere år siden.

Bli medlem
Medlemsfordeler
Nettbutikk
Logg inn
Grupper
Interesseområder
Om NRRL
Kontakt oss