Troposfærisk spredning

VUSHF heading

Troposfærisk spredning

Troposfærisk spredning, også kalt Tropo, er det mest vanlige spredningsfenomenet på VHF/UHF. Vanligvis følger utbredelsen ”line of sight” og litt til. Jo høyere frekvensen, jo mer begrenset vil spredningen vanligvis være til optisk rekkevidde. 

          

Troposfæriske løft er basert på bøyning av radiobølger i troposfæren. En slik bøyning skjer i skilleflaten mellom to lag av ulik temperatur og fuktighet, på samme måten som en lysstråle brytes ved overgang fra luft til vann og omvendt.

 

Vanligvis er temperaturen maksimal på bakken og avtar noenlunde lineært med høyden. Ved spesielle værforhold kan imidlertid temperaturforløpet være omvendt: kaldt på bakken og varmt i høyden. Når temperaturovergangen i tillegg er rask, kan en anse luften som delt i to lag. Denne situasjonen kaller meteorologene en inversjon. Under en inversjon kan en radiobølge følge jordoverflatens krumming langt utover den optiske horisonten.

Særlig to mekanismer kan forårsake en inversjon:

  1. Kald luft er tyngre en varm luft. Dersom det er lite vind på en solrik dag vil om kvelden kald luft synke ned, samtidig som varm luft vil stige opp fra bakken. En slik inversjon vil være mest utpreget tidlig påfølgende morgen og er ofte av begrenset utstrekning.
  2. En varmfront glir opp på et område med kald luft. Dette skjer gjerne når et høytrykk er på vei til å avta. Inversjonsområdet kan være meget stort, men ved samtidig opptreden av type A også begrenset til lange kanaler (såkalte ducts).

En inversjon av type A varer fra et par timer til et døgn og gir spredningsforhold over normalt over distanser opptil noen hundre kilometer. Derimot kan en inversjon av type B vare opptil en uke og danne grunnlag for kontakter på vel 1000 km. Spredningen skjer gjerne langs isobarene, som er linjer med samme lufttrykk. Inversjoner kan forekomme til alle årstider, men er likevel mest hyppig om høsten.

Troposfærisk spredning stiller minst krav til utstyr av alle spredningsformer, samt operatørens kunnskaper og ferdigheter. På 144 MHz kan 10 W utgangseffekt og 9-element antenne gi ypperlig suksess. Modulasjonen blir ikke forvrengt, som ved Aurora, og både SSB og CW kan brukes. Signalene kan være meget kraftige, selv over store distanser. Antennen rettes direkte på motstasjonen.

Lav horisont er viktig og dersom antennen din ligger litt lavt i terrenget kan portabeldrift være tingen. En beliggenhet direkte ved havet kan ha hyppige inversjoner av type A, men kan noen ganger ligge for lavt for type B. Likeså kan det være en ulempe å ligge for høyt. Over 1000 m finnes det som regel ikke inversjonslag med betydning for radioforhold. Er du akkurat passe høyt, slik at du eventuelt kommer mellom to inversjonslag, kan du glede deg over kontakter med meget fjernt liggende stasjoner. Andre amatører i ditt område som ligger mye lavere kan da tro du juger dersom du deler ut S9 rapporter til DX som de selv ikke hører et pipp av.

Tropo er lett å oppdage gjennom observasjoner på andre steder enn radiorommet, f.eks. dug om kvelden eller tåke på bakken. Når NRK melder at flytrafikken på flyplasser hindres pga. tåke er dette ikke til alles bekymring. En oppegående VHF/UHF amatør vil høre en bjelle ringe og straks sjekke signalnivået til omliggende radiofyr. Det kan også være lurt å observere DX-Clustere eller Hepburn’s Tropo-prediksjoner: http://www.dxinfocentre.com/tropo_nwe.html

Vanligvis oppstår Tropo under gode og stabile værforhold, uten nevneverdig nedbør eller vind. Det burde altså ikke være noe i veien for å okkupere nærmeste bakketopp. Dersom en radiovenn skulle har kommet deg i forkjøpet kan dere samarbeide og dekke flere bånd. Tropo forhold kan nemlig nytes fra 50 MHz og oppover i frekvens. Noen ganger kan til og med 70 cm eller 23 cm gå bedre enn 2 m.

Som leseren har skjønt så er Tropo et vær relatert fenomen. Den som har tilgang til Internett og litt forståelse for meteorologi vil kunne dra nytte av mange websider, der i blant isobarkartet fra Universitetet i Köln: http://www.uni-koeln.de/math-nat-fak/geomet/meteo/winfos/euisoTTPPWW.gif

Direkte informasjon om eksistens og høyde av inversjonslag burde kunne leses ut av et radiosonde (Stüwwe) diagram, som viser temperatur og fuktighet over høyde (les lufttrykk).

Bli medlem
Medlemsfordeler
Nettbutikk
Logg inn
Grupper
Interesseområder
Om NRRL
Kontakt oss